torsdag 18. august 2011

Opptur og nedtur

Som jeg såvidt skrev igår, så var denne dagen (dagen igår) veldig lang, og selv om den begynte bra, så var vi ikke fullt så fornøyde da vi la oss til å sove. Vi reiste fra Moab, Utah og det kjekke bassenget, og tok sikte på Mesa Verde Nasjonalpark i Colorado.
Det ble saktens noen timers kjøring, men vi er jo så rutinerte nå, at tre timer går som en lek. Særlig etter at vi hadde vært på Wall Mart og kjøpt noen nye cd'er. Jeg kjøpte den nye til Taylor Swift og til en gruppe som heter The Band Perry, de som synger det som for øyeblikket er min yndlingssang; If i die young. Magne er ikke liiiike glad i den sangen, men til gjengjeld har han nå Johnny Cash cd'er som han får høre på. Jeg har blitt skikkelig Cash fan jeg også i løpet av turen, og til Magne's store fryd kan jeg nå synge med på nesten alle tekstene:) Dessuten så holder jeg på med en kjempespennende bok, om fallne engler og slike mystiske ting, og den får tiden til å fly mens vi kjører gjennom ganske ensformig landskap. (Og så får Magne og Johhny Cash litt alenetid...)
Da vi kom frem til Nasjonal Parken måtte vi stoppe slik at top modellen kunne posere litt på fjellskrenten. Pent..
Så kom noe av det jeg hadde sett aller mest frem til, nemlig å se noen gamle indianerlandsbyer i stein. Dette er det nærmeste jeg kommer skotske borger her i USA, og det var ganske utrolig å se. Av erfaring tok vi ikke å meldte oss på den fysisk krevende turen, men valgte i stedet den som tok en halvtime. Var ikke akkurat kaldere idag.. Selvfølgelig kryr det av turister slike steder, men dette har vi også blitt ganske vant med etterhvert.
Jeg er sikkert verdens mest makelig anlagde naturfotograf, ihvertfall i følge Magne, og tar helst bilder av dyr som er så nærme at jeg slipper å reise meg. Denne fyren her holdt oss med selskap på restauranten.
Vi måtte også innom Four Corners Monumentet, et sted der de fire statene Arizona, New Mexico, Colorado og Utah møtes. Ikke stort mer enn en plate i bakken med fire navn på, men greit å ha sett dette også.
(Nå er jeg ferdig med julegavehandelen. Gled dere Gøril og Caro!)
Etter en dag i parken med masse inntrykk, kjente ihvertfall jeg at det hadde vært deilig med en hviledag uten for mye kjøring. Men den gang ei... Vi satset på å finne ledig hotellrom i Page, en liten by helt nord i Arizona.
På veien stoppet vi og tok noen bilder av den vakre solnedgangen.
Da vi endelig kom dit var det mørkt, og det eneste ledige rommet de hadde kostet over 1800 kr natten. Så vi satte oss i bilen igjen og kjørte i en god time før vi kom til Tuba City. Det området vi kjørte i er visst et stort indianerreservat, og det var mye trist og forfallent å se langs veien. Det var også tordenvær, og strømmen hadde gått i deler av byen. Jeg så for meg det skrekk scenarioet, å ligge å sove i bilen med fulle indianere luskende rundt bilen på jakt etter skalpen min... Da vi endelig kom til Tuba City, og det ene hotellet som var der, var vi så heldige at vi fikk akkurat det aller siste rommet. Snakk om flaks! Da var klokken ganske mye, og vi var ganske slitne. Desverre var dette et røykerom. Snakk om ironi... Da jeg røykte selv fikk vi aldri røykerom, og nå som jeg faktisk har sluttet måtte vi ligge å sove i røyklukt. Tvi!! (Når jeg tenker over alternativet, så var røykerom bedre enn å miste skalpen..) Vi snakkes:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar