Gjesdal: Første dag on the road

Dairyfarms

Dette var noe i hvert
fall jeg hadde gledet meg mye til, det å få se noen gårder hvor de hadde over
400 kyr. Kjetil kjenner en som het Jason, og som hadde en melkegård med rundt
fire hundre kyr. Da vi kom inn var det to arbeidere som jobbet i melkegraven,
og vi var mektig imponerte over tempoet de holdt. Kjetil viste oss rundt på
gården, og jeg kunne nesten ikke fatte at det gikk an å ha så mange dyr.

Vi ble
stående en stund å prate med Jason og konen hans en stund, vi ble servert et
par øl, og så ringte Jason en bekjent igjen som hadde en enda større melkegård,
og vi bestemte oss for å reise bort dit. (Jeg kommer jo ikke over at Jason
satte seg inn i bilen og kjørte etter i hvert fall tre øl, litt andre
promillegrenser her borte..)

Vi satte oss i bilen og
kom etter en liten stund til Durst bros dairy. Dette var ikke en gård, det var
en fabrikk, med egne kontor, kantine og møterom. Hvis vi var imponerte på
Jason’s gård, var det ingenting imot hva vi ble da vi kom inn til melkegraven
her. WOW! Og det tempoet arbeiderne her holdt overgikk det vi hadde sett
tidligere. Det var alle slags tekniske installasjoner som jeg ikke har tenkt å
beskrive her, de som er interesserte kan ta kontakt med MagneJ Men selv jeg som ikke
er så interessert i slikt måtte ta meg i å gape.

Al, en av brødrene som
drev gården/fabrikken tok seg tid til en privat guidet tur, og han var
kjempekoselig og pratsom. Han blir snart 70, men hadde ingen planer om å stoppe
å jobbe enda. ”Jeg stopper å jobbe når det jeg gjør begynner å føles som en
jobb.” Det ble ganske sent, for Al var visst alene hjemme og ville dra tiden
mest mulig ut, så vi fikk sett både gjødselkummen og kjøleanlegget. Selv om det
var interessant, trakk det litt i langdrag, og på grunn av jet lag var vi
virkelig trette. Etter kveldsmat ( hvor vi spiste den største koteletten jeg
noensinne har sett), sovnet vi med en gang hodet traff puten.