Om å være turist i eget land

Nå var vel ikke reiselysten på topp etter at vi nettopp kom hjem fra Skottland, og da jeg satt og svettet i baksetet i min søsters bil, som er uten aircondition, angret jeg litt på det jeg hadde begitt meg ut på, og lengtet sårt tilbake til min egen spreke, avkjølte bil. Men det gav seg fort, og turen ble over all forventning! (Men har lært at til neste gang tar man en skikkelig bil når man skal på langtur, særlig når man er gravid og blir mye fortere varm en før...)
Jeg hadde fått leid en gammel husmannsstue på Ringøy, litt utenfor Kinsarvik, og her sov vi tre netter, og om dagene tok vi dagsturer rundt i området. Målet var gamle gårder, og vi besøkte Reinsnos, Vivelid, Hjølmo, Måbødalen og Kjeåsen. Røynevarden, Hambrabø og Ulladalen kjørte vi innom på vei hjem, så du kan trygt si at vi har fått sett masse!
Det er koselig med slike jenteturer sammen med søstrene mine, mor og moster Marit, og jeg gjør det gjerne igjen.

En liten liste over forskjellige typer nordmenn vi møtte på vår tur:

Den erketypiske nordmannen:

Her er budeia i storslått natur mens hun heller i seg friskt, norsk fjellvann.

For er det noe Norge har mye av, så er det vakker natur og rent vann. Budeier er det derimot manko på, så hvis noen vet om ei dugende, vennligst gi meg beskjed!

Den hjemmekjære nordmannen:

Mange nordmenn er godt inngrodd i hjemmejorden, og siden Norge er et langstrakt land, så er det ofte nødvendig å studere et kart.

Nå har jo vi vært ganske så mange steder i Norge, og geografien sitter godt ihvertfall hos noen av oss, men hjemmekjære er vi, og jeg tror vi alle er enige om at Gjesdal er den fineste plassen i Norge!

Den moderne nordmannen;

Den moderne nordmannen går ingen steder uten mobil, og er raskt ute for å dele tanker og opplevelser på Facebook.

Nå er ikke overdreven mobilbruk et stort problem i vår familie, og det var det heller ikke på denne turen, men av og til er det veldig greit med moderne teknologi som tillater oss å gå inn å sjekke værmeldingen selv om vi befinner oss i en hytte midt i Hardanger.

Den nyskjerrige nordmannen;

En nordmann liker å utforske nye steder, samtidig som han liker å utfordre seg selv.

Jeg fikk ihvertfall utfordret meg selv på turen inn til Vivelid, en fjellgård som ligger 900 m over havet. Heldigvis var det anlagt bilvei langt opp i høyden, slik at vi slapp å gå de bratteste stigningene. Men jeg merket at formen er langt fra den beste nå som jeg er gravid, og i tillegg til å puste som en blåsebelg i oppover bakkene, hovnet jeg også opp som en bolle i ovnen.

Den sporty nordmannen;

Det er ikke uten grunn Norge har fostret idrettshelter som Petter Northug og Kari Traa, for nordmenn flest er glad i natur, og Norge har flust av natur å bryne seg på for dem som vil det.

Nå skal ikke jeg skryte på meg å være en idrettsstjerne, for det nærmeste jeg kom Kari Traa på denne turen, var ulltrøya som søstera mi hadde på seg. Men jeg følte vi var ganske spreke, og det måtte de jammen være de menneskene som valgte å bosette seg på et sted som Vivelid, så høyt og bratt fra andre folk.

Den gjestfrie nordmannen;

Det ble regnet som dårlig skikk å ikke invitere fremmedfolk inn på en matbit når de kom farende forbi, og særlig på Vivelid fikk de etterhvert besøk av flere og flere turister. ¨

Et annet sted de var særlig hjelpsomme, var den lille bygda Hjølmo, nærmeste naboer til Vivelid. Her hadde de et utrolig sammensveiset samfunn, og vi ble alle sammen grepet va historien om de hjertegode menneskene som bodde der.

Den fryktløse nordmannen;

Vi stammer jo fra vikingene, og dette gjenspeiler seg i oss den dag i dag. Nordmenn er et modig folkeslag som ikke nøler med å krysse en farlig, norsk hengebro.

Nå var vel ingen av oss særlig høye i hatten da vi skulle over her, for dette var en bro som vinglet ordentlig, og vannstrømmen under var stri.

Da vi senere leste om dette stedet, fikk vi vite at en 12 år gammel jente og faren hennes begge hadde druknet her, mens moren fortvilet stod på land og så på.

Den patriotiske nordmannen;

Den patriostiske nordmannen er veldig stolt av landet sitt, og av naturen i Norge.

Jeg har alltid vært glad i å reise å besøke nye land, men jeg liker også godt å reise rundt i Norge, og det er faktisk ikke mange steder man har så vakker natur som i Norge, sånn er det bare!

Den makelig anlagde nordmannen;

Nordmenn flest trekker ut med en gang solen så vidt titter frem, men han liker å ha det behagelig mens han gjør det.

Selv om vi jo var veldig heldige med været, ble det litt kaldt utover kvelden. Heldigvis hadde vi vært innom garveriet i Ølen og handlet sauefeller, og disse ble flittig brukt i hagemøblene. Det varmet godt i en kald rumpe.

Den familiekjære nordmannen;

Den familiekjære nordmannen er både glad i, og stolt over familien sin.

Jeg er så heldig å ha to søstre som jeg går kjempegodt i lag med, og det er ekstra kjekt når vi legger ut på slike turer. Jeg har også ( dette fikk jeg opplyst av mor og Marit) en veldig ungdommelig mor, og en utrolig festlig moster:)

Tusen takk for turen alle sammen:)

Dag 5,6,7, 8 og 9 - Kameler, golf og shopping

Dag 5
Har visst vært litt treg med oppdateringen her, og grunnen til det var at etter vi reiste fra hytta og tilbake til Aberdeen, så hadde jeg ikke internett tilgang lenger, derfor kommer et samle innlegg fra de siste dagene her, skrevet mens jeg sitter på rumpa i favorittsofaen hjemme i Norge..:)
Dag nr 5 gikk stort sett med i Higland Wildlife Park, som innlysende nok er en dyrepark. Nå er vel ikke det skotske dyrelivet så mye å rope hurra for, men i denne parken hadde de gjort en innsats for å få tak i dyr fra de fleste kontinent; Isbjørn, kamel, Yak okse, rød panda og Bengal Tiger for å nevne noen.

Det som gjorde mest inntrykk på oss var nok isbjørnen, et dyr hverken jeg eller Magne hadde sett før. Elin er jo isbjørnfadder, og dermed veteran på området, og hadde ikke problemer med å få isbjørnen til villig å stille opp på et bilde:)

Og det som gjorde nest mest inntrykk på oss, særlig meg og Elin (uventet?) var den stakkars villkatten som satt å så på oss med et slikt bedrøvet blikk. *Sukk*
Resten av dagen brukte vi til å slappe av på hytta med spilling og prating, mens vi begynte å forberede oss på å forlate det skotske høylandet, og tre inn i den siviliserte verden blant urbane mennesker i Aberdeen.

Dag 6
Shame on me - på vei til Aberdeen reiste vi innom Glamis Castle, et av de største og flotteste slottene i hele Skottland, og jeg har ikke et eneste bilde av det!¤#"¤#"¤#! ( Nå har jeg jo sikret meg postkort som viser slottet i sin helhet, siden det var vanskelig å få et fint bilde av dette selv, men alikevel, ikke et eneste bilde av slottet, skulle tro jeg fortsatt befant meg på whiskeydistilleriet, lykkelig lallende på en skotsk drikkevise...)
Uansett, slottet var en opplevelse, det mest hjemsøkte slottet i Skottland, hjem for dronningmoren da hun levde, og fortsatt delvis i privat eie. Guidet tur er ikke å forakte i slike anledninger, får mye mer med av historien rundt.

Etter å ha levert leiebilen på flyplassen, og kommet oss til hotellet vi skulle ha for de tre neste ukene, var det tid for å slappe av. NEI! Nå var det nemlig på tide å starte seriøs shopping!
Ny koffert var det første som havnet i handlekurven, og den ble raskt fylt opp.
Primark er en fantastisk butikk, hele tiden finner man noe nytt, og det er alltid like kjekt når man kommer til kassen og finner ut at man har fått mer for pengene enn man skulle tro.

Dag 7
Idag var det golf som stod på menyen, til glede for de fleste, men ikke alle.. Neida, det er faktisk litt gøy med golf, men ballene som skal treffes er veeeeldig små, og banene som skal krysses er veeeeeeeeeeeldig lange. Det at det regnet, var kaldt og jeg hadde vondt i ryggen hjalp vel heller ikke på tålmodigheten min som allerede var litt tynnslitt, men som den lydige konen jeg er fungerte jeg på et hvis som Caddien til Magne ( den stakkaren som må bære golfbagen) Men Magne ga streng beskjed om at Caddien ikke hadde lov å kommentere det når han ikke gjorde det så bra, og sånn sett så var han nok ikke så heldig med valget av Caddi..
(Av naturlige grunner har jeg ikke bilder fra golfbanen, men den var grønn...)

Dag 8

Reiste ned til et stort familie lekeland, pub og kasino for voksne, fornøyelsespark for de minste, og her spilte vi minigolf. Som forventet så var heller ikke minigolf en idrett jeg mestret, men jeg har innfunnet meg med at jeg aldri blir noen Tiger Woods...
Etter minigolf var det tid for mer shopping, før vi gikk til hotellet for å slappe av, og for å gjøre oss fine til siste kveld ute i Aberdeen.

Vi reiste tilbake til Codonas, stedet der vi spilte minigolf, og her spiste vi en god middag, før vi bowlet en runde. Hvis jeg sier at jeg tapte også i bowling, er det noen som blir overrasket da??
Men det var gøy, og etterpå fikk vi brukt opp småpengene våre på spilleautomater. Vant ikke en pøkk..

Dag 9

Vi fikk tid til en siste innspurt på Primark, og med en ekstra koffert stappfull av nye klær var jeg kar for å komme hjem. Flyturen gikk fint, og endelig kunne vi puste inn Norsk luft ( som ikke er helt ulik den skotske...)
Vi har hatt en fantastisk ferie, og selv om jeg fortsatt føler en dragning mot Skottland og naturen der, så tror jeg det går en stund før jeg reiser tilbake dit. Nå har vi sett det meste som er å se, så nå vil vi utforske andre steder, men jeg er lett med på en jentetur til Aberdeen for å handle litt julegaver:)



Dag 4 - Segway og golf i Glencoe

Idag har vært en veldig aktiv dag. Planen var å reise å se på et slott, og så kjøre Segway ( en tohjuling med motor som du styrer ved å flytte vekten enten fremover eller bakover). I tillegg skulle vi spille golf, noe som jeg personlig var veldig skeptisk til om jeg kom til å klare.

Vi fikk booket en time med Segway kjøring sammen med en veldig koselig guide, og han lærte oss fort de mest basic egenskapene man trenger for å mestre dette fremkomstmiddelet. Som at man skal hoppe av Segwayen hvis man merker at man mister kontrollen, og dette hadde heldigvis Elin fått med seg da bakken ble for bratt.. Jeg så bare at segwayen var på vei alene inn i skogen, og Elin satt på rompa på bakken. Hun klarte også få til å bli overkjørt av sin egen segway, gudene vet hvordan hun fikk til det.... Men hun såret nok stoltheten mer enn foten, og var raskt oppe igjen.

Det var uvant i starten, men snart ble vi mer fortrolige med kjøretøyet, og timen fløy avgårde. Vi var vel alle klar til å fortsette en time til:)

I souvenirbutikken kjøpte jeg en sparebøsse til Tjodvald, slik at han kan begynne å spare til sin egen segway:)

Etter en liten matpause var det klart for golfing, og med hver vår bag med golfkøller la vi i vei. ( Jeg trodde jo egentlig det var nok med en kølle, men lærte etterhvert de forskjelliges bruksområder.) Ådne har jo spilt en del golf før, så han var instruktør. Magne klarer jo alt han prøver, så han var snart kjempegod, mens jeg og Elin hadde litt mer problemer, både med å treffe ballen, og hvis vi i det hele tatt traff, så hadde vi problem med at vi ikke klarte få nok kraft i slaget til at ballen kom seg langt nok avgårde.

Men teknikken ble etterhvert litt bedre, og jeg syntes det ble ganske moro på slutten. Banen var veldig stor, og naturen rundt nydelig, og hadde det ikke vært for all knott og mygg hadde dagen vært perfekt.

Planen var egentlig å reise til Kilchurn Castle, men det lå så langt borte, og klokken hadde blitt så mye at vi bestemte seg for å heller reise tilbake til Fort William og se på det slottet som lå utfor her.

Vi spiste middag på en italiensk restaurant, og handlet litt snacks på matbutikken, før vi reiste hjemover mot hytta, og enda en kveld med spilling og prating. I morgen er det nasjonalpark og safari på menyen, og vi er kjempeklar:)

Og så gleder vi oss veldig til å komme hjem å se på valpene til Frøya. Snakkes i morgen:)



Dag 3 - Eilean Donan Castle og vestkysten

Idag er dagen - jeg skulle endelig få se det slottet jeg har drømt om å få se siden første gang jeg vurderte Skottland som reisemål. Eilean Donan, Skottlands mest fotograferte slott. På kjøreturen mot vestkysten fikk vi se skiftende landskap, og noe av det som facinerte meg mest var hvor mye Rhododendron som vokser villt her borte.

Dette er første gang vi virkelig får se det skotske høylandet, og det var akkurat så storslagent som jeg hadde sett for meg. Elin er sjåfør idag også, og mannfolkene sitter i baksete og koser seg med øl.

Eilean Donan - fantastisk!

Welcome to my castle:)

Etter å ha besøkt slottet bestemte vi oss for å kjøre en annen vei tilbake til hytta, og valgte å legge turen om Isle of Skye, en av Skottland's vestligste øyer. Landskapet her var også nydelig, og vi har virkelig fått sett mye av landet på denne turen.

Glennfinnan Viaduct - broen som Galtvort ekspressen kjører over ( toget som Harry Potter kjører til skolen)

Vi kjørte forbi Glenfinnan Viaduct og stoppet for å ta bilder. Hjemme igjen på hytta grillet vi, men på grunn av utrolig mange og pågående knott og mygg måtte maten inntas inne i hytta. Etter litt tv og spilling var vi alle klare for senga. ( Som forresten er veldig kort, men ellers god:)
Snakkes i morgen:)

Dag 1 og 2 - Nordmenn kastes ut av Whisky distilleri

SØNDAG 10.06.12

Endelig har ferien jeg har gledet meg slik til et helt år startet. På grunn av vekterstreiken som truet med å sette flyet vårt på bakken bestemte vi oss for å booke om flybillettene og reise en dag tidligere. På den måten fikk vi en dag ekstra i Aberdeen, noe som var helt greit:)

Etter å ha levert bagasjen på hotellet, gikk vi opp i hovedgaten Union Street for å få oss noe å spise før vi begynte på shoppingrunden. Etter et herlig usunt måltid på Burger King var vi endelig der, Primark! ( Hva jeg tenkte med da jeg tok på høyhælte sko etter å ha hatt vondt i føttene i bryllupet dagen før er meg fortsatt en gåte.... Derfor fant jeg fort et par joggesko til 20 kroner på Primark jeg kunne bytte til) På grunn av stadig voksende pondus er det vanskelig å finne klær som passer, så denne gangen konsentrerte jeg meg om å kjøpe undertøy, sokker, sko, og klær til Tjodvald:) Mye billige og fine babyklær, og tilogmed Magne er klar for å kjøpe klær han kan ha de to første årene:)

Tilbake på hotellet for en liten pause fikk vi sjekket ut rommene. Elin og Ådne var storfornøyd med å ha fått det største rommet, mens jeg selv ble litt snytt da jeg fant ut at det jeg trodde var en pc, faktisk var et bittelite tv på vårt rom. I tillegg var badet så lite at jeg tror personer lenger enn meg og Magne hadde hatt problemer med å sitte på do. Knærne tok nemlig borti veggen..

Siden vi var klar for litt mer shopping gikk vi bort til Union Square Shoppingsenter, og her fant både jeg, Elin og Magne nye sko. I tillegg var vi innom hobbybutikken, og her fant jeg også et par småting.

Resten av kvelden var vi på rommet til Elin og Ådne, så litt på tv og slappet av, før vi spiste en kjempegod middag på TGI' Fridays. Utslitte etter både bryllup og fjøs helg, gikk vi å la oss i ti tiden.

MANDAG 11.06.12

Idag kom dagen vi alle hadde vært ganske spente på, nemlig den dagen vi skulle hente leiebilen, og for første gang kjøre på feil side av veien. Ådne var den som fikk æren av å begynne, og det gikk kjempebra. ( Elin satt på siden og ropte at han måtte passe på felgene, siden hun følte han var for nærme kanten. Jeg og Magne satt i baksetet og lo.)

Første stopp var Dufftown og Balvenie Castle. Dette er et slott jeg ikke hadde hørt om før helt nylig, derfor var det en ekstra bonus å få lov å besøke det. Heldige meg som har med meg tålmodige reisefeller som lar meg få tid til å se på alle disse serverdighetene.

Tjodvald og storkoste seg på sitt aller første slott!

Rett nedenfor slottet lå Glennfiddich Whisky Distilleri, og vi spurte damen i billettluken på slottet om det kostet noe å komme inn, og da hun sa at det var gratis, og bare å møte opp for oppvisning var vi ikke vanskelige å be. Vi så en stor gruppe turister som stod klar til omvisning, og slengte oss likegodt med dem. Bare lukten av Whisky var nok til å gjøre meg fnisete... Vi hørte jo ingenting av det guiden sa, men vi fikk sitt de store tankene med whisky. Alt gikk fint helt til guiden spurte oss hvor vi var fra, og vi svarte Norge. Da ble vi kastet ut av gruppen, for selv om det var gratis måtte vi gi beskjed i resepsjonen at vi ville bli med. Men da hadde vi jo allerede fått sett det vi ville, så vi var fornøyde.

Nå var Elin klar for å kjøre, og jeg er jo bare kjempeglad for at jeg slipper, og veldig imponert over Elin som turde. Vi kjørte mot Inverness, og Elin fikk prøvd seg på sin første storby med venstrekjøring. Det gikk over all forventning, selv om både Ådne, jeg og Magne satt og ropte at hun måtte passe på felgene:)

Etter Inverness begynte Loch Ness, og selv om vi ikke fikk sett Nessie, så stoppet vi med Urquart Castle, enda en slottsruin jeg ikke hadde regnet med å få se, et såkalt bonus slott:)

Neste stopp på vei mot hytta var Fort Augustus, en liten landsby som lever av Nessie turisme, og de berømte slusene som fører båtene oppover elven. For meg og Elin vekket dette til live traumene vi har slitt med å bli kvitt etter som små barn ha blitt tatt med på telemarkskanalen.

Nå var tiden inne for å finne frem til hytta, og den var litt mindre enn forventet, men grei nok. Kvelden gikk med til spilling og snakking, før vi ganske slitne gikk og la oss, klare og forventingsfulle til morgendagen.